Bohem Vin - Veien til selskapet
Selskapet Bohem Vin ble stiftet høsten 2018 som et NUF. Årsaken til at vi valgte et NUF i første omgang, og spesielt dengang, var at det kunne hende at det var nødvendig for Eirik å kunne vise til fast arbeid når han skulle hjem fra New Zealand, og i så fall trengtes det et selskap som kunne ta ham imot.
NUF har noen fordeler og noen ulemper. På fordelssiden er det raskt og ikke veldig dyrt å sette det opp, og det er vel omtrent det. Blant ulempene opplevde vi at selskapet som hjalp oss med å sette det opp gjør det som sitt levebrød, og er derved veldig flinke til å ta betalt for "alt" og stadig tilby nye tjenester som koster penger. Når det er sagt så har jeg ikke opplevd dem som uprofesjonelle eller spesielt pågående.
Eirik fant annen jobb da han skulle hjem og ønsket å lære mer om hva som skjer av dyrking og foredling i Norge, og fikk seg jobb på Egge i Lier. Det gjorde også at vi lot selskapet ligge i ro til våren 2020.
Da vi så den våren skulle i gang med virksomheten viste det seg å være noen flere skjær i sjøen rundt et NUF enn det jeg tror det vil være rundt et AS. For å komme i gang og få vin på bakken i Norge må man ha en importlisens. Det kan man søke hos Skatteetaten og har man flaks så finner man relativt raskt frem til linken der man gjør det. Har man ikke flaks kan det ta litt tid og føre til frustrasjon. :-) Vi søkte først optimistisk ut fra det vi fant av informasjon. Gikk relativt raskt før vi fikk beskjed om at vi måtte ha politiattester, et tollager og en forretningsplan.
Politiattester gikk greit, men tollager var verre. Vi søkte oss frem og spurte flere, men fikk ikke svar fra de fleste. I siste runde var det par hyggelige bedrifter som svarte og ga oss tilbud. Vi valgte da en som ligger best geografisk, og som også ga oss hyggelige priser og samtidig lar oss gjøre det vi kan selv. Vi ønsker å gjøre det både for å lære og fordi vi i øyeblikket oppfatter at vi har mer tid enn penger.
For å kunne gjøre noe som helst må man ha en bankforbindelse, og et er vel der jeg lot meg overraske mest av NUFet. Vi spurte flere banker før vi endte opp med en bedriftskonto og de andre tingene vi trenger for å kunne betale for vin, frakt, lager etc. En bank ba oss halvuhøflig om å holde oss unna. Banken vi endte opp med skulle ha mer informasjon om meg enn min mor har, og vi følte oss mistenkeliggjort i prosessen. Etter at vi fikk en dedikert person som faktisk brød seg om hva hun gjorde og vi fikk gjennomført et par avklarende telefonsamtaler snudde det helt og jeg oppfatter at vi fikk god hjelp. Jeg tror at det hele hadde vært enklere om vi hadde vært et AS enn et NUF. Det hører med til historien at det ikke var snakk om å få lån eller kreditt, kun opprette konti.
I det store og hele vil jeg vel si at dersom noen lurer så hadde vi nok startet med et AS hvis vi hadde opprettet selskapet og dratt i gang butikken samtidig. Siden det var litt usikkert om vi faktisk skulle drive butikk så har det vel vært greit å starte som vi gjorde.
NUF har noen fordeler og noen ulemper. På fordelssiden er det raskt og ikke veldig dyrt å sette det opp, og det er vel omtrent det. Blant ulempene opplevde vi at selskapet som hjalp oss med å sette det opp gjør det som sitt levebrød, og er derved veldig flinke til å ta betalt for "alt" og stadig tilby nye tjenester som koster penger. Når det er sagt så har jeg ikke opplevd dem som uprofesjonelle eller spesielt pågående.
Eirik fant annen jobb da han skulle hjem og ønsket å lære mer om hva som skjer av dyrking og foredling i Norge, og fikk seg jobb på Egge i Lier. Det gjorde også at vi lot selskapet ligge i ro til våren 2020.
Da vi så den våren skulle i gang med virksomheten viste det seg å være noen flere skjær i sjøen rundt et NUF enn det jeg tror det vil være rundt et AS. For å komme i gang og få vin på bakken i Norge må man ha en importlisens. Det kan man søke hos Skatteetaten og har man flaks så finner man relativt raskt frem til linken der man gjør det. Har man ikke flaks kan det ta litt tid og føre til frustrasjon. :-) Vi søkte først optimistisk ut fra det vi fant av informasjon. Gikk relativt raskt før vi fikk beskjed om at vi måtte ha politiattester, et tollager og en forretningsplan.
Politiattester gikk greit, men tollager var verre. Vi søkte oss frem og spurte flere, men fikk ikke svar fra de fleste. I siste runde var det par hyggelige bedrifter som svarte og ga oss tilbud. Vi valgte da en som ligger best geografisk, og som også ga oss hyggelige priser og samtidig lar oss gjøre det vi kan selv. Vi ønsker å gjøre det både for å lære og fordi vi i øyeblikket oppfatter at vi har mer tid enn penger.
For å kunne gjøre noe som helst må man ha en bankforbindelse, og et er vel der jeg lot meg overraske mest av NUFet. Vi spurte flere banker før vi endte opp med en bedriftskonto og de andre tingene vi trenger for å kunne betale for vin, frakt, lager etc. En bank ba oss halvuhøflig om å holde oss unna. Banken vi endte opp med skulle ha mer informasjon om meg enn min mor har, og vi følte oss mistenkeliggjort i prosessen. Etter at vi fikk en dedikert person som faktisk brød seg om hva hun gjorde og vi fikk gjennomført et par avklarende telefonsamtaler snudde det helt og jeg oppfatter at vi fikk god hjelp. Jeg tror at det hele hadde vært enklere om vi hadde vært et AS enn et NUF. Det hører med til historien at det ikke var snakk om å få lån eller kreditt, kun opprette konti.
I det store og hele vil jeg vel si at dersom noen lurer så hadde vi nok startet med et AS hvis vi hadde opprettet selskapet og dratt i gang butikken samtidig. Siden det var litt usikkert om vi faktisk skulle drive butikk så har det vel vært greit å starte som vi gjorde.